Vi har mottatt mange fine bilder i konkurransen "Livets øyeblikk"... Under ser du noen av alle de fine bildene vi har mottatt.
Konkurransen er fram til 31. juli. Send innbildene til bilder@elitefoto.no
mandag 25. juni 2012
12 tips til gode landskapsbilder
Ferie er høytid for bildetaking og mange av oss tar mye bilder av de fantastiske stedene vi besøker, enten det er i Norge eller i utlandet. For at du skal ta enda bedre bilder i år, så får du her noen tips på veien:)
God fotografering!
Landskapsbilder er en favoritt for de fleste med kamera mellom hender, men med noen enkle grep kan du gjøre et vakkert landskapsbilde til noe mye mer.
Husk forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn
Et godt landskapsbilde består gjerne av tre elementer: forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Er alle disse til stede vil landskapsbildet få mer dybde, og inneha mer interesse for betrakteren. Det klassiske landskapsbildet som benytter alle tre elementene, er bildet der vannet er plassert i forgrunnen, trær eller fjell i mellomgrunnen og himmelen i bakgrunnen. Men det finnes langt flere muligheter enn det.
Forgrunnen er ofte betrakterens første møte med bildet, og bør utnyttes til fulle. Den kan brukes til å plassere elementer som steiner eller lignende, eller ting som leder betrakteren innover i bildet.
Mellomgrunnen er den som oftest blir glemt, men i landskapsbilder er den nærmest essensiell for å unngå at bildet blir flatt. Her hviler ofte øyet, og dette er derfor et godt sted å plassere bildets hovedmotiv.
Bakgrunnen er viktig i alle bilder, og landskapsbilder er intet unntak. Det er her bildet ender, og fotografen må derfor sørge for en passende slutt, som ikke tar for mye eller for lite oppmerksomhet, alt ettersom hva som passer bildet best. I landskapsbilder vil bakgrunnen imidlertid ofte være himmelen.
Horisonten
Horisonten er et viktig element i de aller fleste landskapsbilder. Den har betydning for bildets balanse og kan være med å avgjøre hvor bildets fokus ligger. Som en regel bør horisonten være rett og ikke plassert i midten av bildet.
Et godt utgangspunkt for hvor i bildet horisonten bør plasseres er det gyldne snitt eller tredelingsregelen. Plasserer du horisonten i øverste del av bildet, vil bildets fokus ligge på bakken, plasserer du den i nederste del av bildet, vil fokus ligge på himmelen. Men husk, dette er bare regler, og i fotografi er regler ofte til for å brytes!
Dybdeskarphet
Det klassiske landskapsbildet er ofte knivskarpt hele veien fra forgrunn til bakgrunn, slik at alle detaljer er synlige. Landskapsbilder dekker ofte store områder, og for å få alt i fokus bør man ta i bruk liten blenderåpning. Jo mindre åpningen er (høyere tall), desto mer av bildet kommer i fokus.
Når det er sagt, er det ingenting i veien med å eksperimentere med blenderåpningen og skape landskapsbilder der bare deler av bildet er i fokus. Her gjelder det å prøve seg frem.
Tid på døgnet
Lyset utendørs er i konstant endring gjennom et helt døgn, alle med hver sine kvaliteter. Noen lystyper er mer egnet for fotografering enn andre. Lyset rett før og etter soloppgang, og rett før og etter solnedgang, kalles den gyldne timen. Dette lyset gir landskapet et mykt og varmt uttrykk.
Ved solnedgang og soloppgang bades landskapet i sterke varme farger som gir bildene en helt spesiell glød. Midt på dagen er lyset enten skarpt med mye skygger, dersom det er sollys, eller flatt og grått, dersom det er overskyet.
Om natten er det lite lys å oppdrive om man fotograferer langt vekk fra sivilasjonen, men er det måneskinn og stjerneklart, vil dette gi et mykt blått lys. Her vil stativ og lang lukkertid være nødvendig for å få resultater.
Komposisjon
En god komposisjon er minst like essensielt når man skaper landskapsbilder som når man skaper andre typer bilder. En god komposisjon er en som gjør at bildet er balansert og behagelig for øyet å se på. Det finnes flere komposisjonsregler som kan være nyttige å kunne, deriblant det gyldne snitt og tredelingsregelen.
Imidlertid er det med komposisjonsregler som med de fleste andre regler innen foto, lær dem, bruk dem og bryt dem.
Se etter linjer
Naturen er full av linjer, som bare venter på å gjøre nytte for seg i bilder. Linjer kan nemlig skape mange effekter og er en fin måte å fange betrakterens interesse på. Se etter linjer som leder betrakteren inn i bildet, som buktende stier eller elver, men pass deg for linjene som leder dem ut igjen av bildet.
Bruk horisontale linjer til å uttrykke ro og stabilitet, diagonale til å uttrykke dynamikk, og vertikale linjer til å uttrykke styrke eller vekst.
Snu kameraet
Horisontalt, eller liggende format, kalles også landskapsformat. Og det ikke uten grunn. De fleste tyr automatisk til liggende format når de fotograferer landskap.
Men det er absolutt ingen grunn til at det skal være sånn. Fotograferer du landskap med stående format, bryter du ut av vant mønster og skaper bilder som kan uttrykke spenning og dramatikk.
Inkluder noe av interesse
Et pent landskap er kanskje fint å se på, men det betyr ikke at det skaper gode bilder. Inkluder derfor et fokuspunkt i bildet, et motiv som skaper interesse og som betrakteren kan hvile øynene på. Slik unngår du at landskapet virker tomt og bildet uferdig.
Ting som kan skape interesse kan være steiner, trær, mennesker, bygninger eller andre elementer som gjerne befinner seg i landskapet. Slike objekter kan også bidra til å formidle skala, slik at betrakteren får en følelse av hvor stort landskapet faktisk er.
Bruk tid
Lang lukkertid er spesielt flott ved fotografering av motiver som beveger på seg, slik som vann eller vind. Bruker du lang eksponeringstid når du fotograferer fossefall, bekker, elver og hav i bevegelse, vil vannet få et fløyelsaktig utseende og bildet får et dynamisk uttrykk. Husk stativ eller annet stødig underlag når du fotograferer med lang lukkertid.
Utnytt været
Heller enn å la været diktere når du kan eller ikke kan fotografere, bør du bruke det været som er til sin fordel. Regner det, eller bygger opp til storm, så bruk de dramatiske skyene til å skape bilder fulle av drama og spenning.
I sterkt solskinn kan du bruke de sterke skyggene til å skape bilder fulle av kontraster. Overskyet vær gir bilder som er jevnt belyst, mens tåke skaper et mystisk slør over landskapet. Kort sagt, kom deg ut i all slags vær og ta kontroll over bildene dine!
Se opp!
Himmelen er et av de aller mest undervurderte elementene i landskapsbilder. Den kan være så uendelig mer enn bare en blå eller grå flate i øvre del av bildet, om man bare tar seg tid til å løfte blikket og se opp! En regntung himmel full av mørkegrå skyer gir bildet en følelse av dramatikk, mens lette hvite skyer gir en levende bakgrunn.
Tykke Cumulus-skyer setter fantasien i sving, mens solnedgangens rød-oransje praktskyer er en riktig opplevelse for både øyne og sanser. Ingen skyer er like, og gir dermed en ubegrenset mengde spennende motiver. En flott himmel får den oppmerksomheten den fortjener ved at horisonten plasseres i nedre del av bildet.
Perspektiv og vinkel
La ikke alle formaninger om rette horisonter skremme deg, landskapsfotografi er ypperlig for eksperimentering med vinkler og perspektiver. Kom deg opp på en fjelltopp, eller i et helikopter og fotografer ned, legg deg ned på bakken og fotografer opp på landskapet over deg. Snu og vri på kameraet til du finner et motiv som ikke bare er flott, men også spennende.
Kort sagt, ikke vær redd for å se verden fra en uvant og annerledes vinkel!
Denne saken er hentet fra fotonettstedet Fotopia.
God fotografering!
Landskapsbilder er en favoritt for de fleste med kamera mellom hender, men med noen enkle grep kan du gjøre et vakkert landskapsbilde til noe mye mer.
Husk forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn
Et godt landskapsbilde består gjerne av tre elementer: forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Er alle disse til stede vil landskapsbildet få mer dybde, og inneha mer interesse for betrakteren. Det klassiske landskapsbildet som benytter alle tre elementene, er bildet der vannet er plassert i forgrunnen, trær eller fjell i mellomgrunnen og himmelen i bakgrunnen. Men det finnes langt flere muligheter enn det.
Forgrunnen er ofte betrakterens første møte med bildet, og bør utnyttes til fulle. Den kan brukes til å plassere elementer som steiner eller lignende, eller ting som leder betrakteren innover i bildet.
Mellomgrunnen er den som oftest blir glemt, men i landskapsbilder er den nærmest essensiell for å unngå at bildet blir flatt. Her hviler ofte øyet, og dette er derfor et godt sted å plassere bildets hovedmotiv.
Bakgrunnen er viktig i alle bilder, og landskapsbilder er intet unntak. Det er her bildet ender, og fotografen må derfor sørge for en passende slutt, som ikke tar for mye eller for lite oppmerksomhet, alt ettersom hva som passer bildet best. I landskapsbilder vil bakgrunnen imidlertid ofte være himmelen.
Horisonten
Horisonten er et viktig element i de aller fleste landskapsbilder. Den har betydning for bildets balanse og kan være med å avgjøre hvor bildets fokus ligger. Som en regel bør horisonten være rett og ikke plassert i midten av bildet.
Et godt utgangspunkt for hvor i bildet horisonten bør plasseres er det gyldne snitt eller tredelingsregelen. Plasserer du horisonten i øverste del av bildet, vil bildets fokus ligge på bakken, plasserer du den i nederste del av bildet, vil fokus ligge på himmelen. Men husk, dette er bare regler, og i fotografi er regler ofte til for å brytes!
Dybdeskarphet
Det klassiske landskapsbildet er ofte knivskarpt hele veien fra forgrunn til bakgrunn, slik at alle detaljer er synlige. Landskapsbilder dekker ofte store områder, og for å få alt i fokus bør man ta i bruk liten blenderåpning. Jo mindre åpningen er (høyere tall), desto mer av bildet kommer i fokus.
Når det er sagt, er det ingenting i veien med å eksperimentere med blenderåpningen og skape landskapsbilder der bare deler av bildet er i fokus. Her gjelder det å prøve seg frem.
Tid på døgnet
Lyset utendørs er i konstant endring gjennom et helt døgn, alle med hver sine kvaliteter. Noen lystyper er mer egnet for fotografering enn andre. Lyset rett før og etter soloppgang, og rett før og etter solnedgang, kalles den gyldne timen. Dette lyset gir landskapet et mykt og varmt uttrykk.
Ved solnedgang og soloppgang bades landskapet i sterke varme farger som gir bildene en helt spesiell glød. Midt på dagen er lyset enten skarpt med mye skygger, dersom det er sollys, eller flatt og grått, dersom det er overskyet.
Om natten er det lite lys å oppdrive om man fotograferer langt vekk fra sivilasjonen, men er det måneskinn og stjerneklart, vil dette gi et mykt blått lys. Her vil stativ og lang lukkertid være nødvendig for å få resultater.
Komposisjon
En god komposisjon er minst like essensielt når man skaper landskapsbilder som når man skaper andre typer bilder. En god komposisjon er en som gjør at bildet er balansert og behagelig for øyet å se på. Det finnes flere komposisjonsregler som kan være nyttige å kunne, deriblant det gyldne snitt og tredelingsregelen.
Imidlertid er det med komposisjonsregler som med de fleste andre regler innen foto, lær dem, bruk dem og bryt dem.
Se etter linjer
Naturen er full av linjer, som bare venter på å gjøre nytte for seg i bilder. Linjer kan nemlig skape mange effekter og er en fin måte å fange betrakterens interesse på. Se etter linjer som leder betrakteren inn i bildet, som buktende stier eller elver, men pass deg for linjene som leder dem ut igjen av bildet.
Bruk horisontale linjer til å uttrykke ro og stabilitet, diagonale til å uttrykke dynamikk, og vertikale linjer til å uttrykke styrke eller vekst.
Snu kameraet
Horisontalt, eller liggende format, kalles også landskapsformat. Og det ikke uten grunn. De fleste tyr automatisk til liggende format når de fotograferer landskap.
Men det er absolutt ingen grunn til at det skal være sånn. Fotograferer du landskap med stående format, bryter du ut av vant mønster og skaper bilder som kan uttrykke spenning og dramatikk.
Inkluder noe av interesse
Et pent landskap er kanskje fint å se på, men det betyr ikke at det skaper gode bilder. Inkluder derfor et fokuspunkt i bildet, et motiv som skaper interesse og som betrakteren kan hvile øynene på. Slik unngår du at landskapet virker tomt og bildet uferdig.
Ting som kan skape interesse kan være steiner, trær, mennesker, bygninger eller andre elementer som gjerne befinner seg i landskapet. Slike objekter kan også bidra til å formidle skala, slik at betrakteren får en følelse av hvor stort landskapet faktisk er.
Bruk tid
Lang lukkertid er spesielt flott ved fotografering av motiver som beveger på seg, slik som vann eller vind. Bruker du lang eksponeringstid når du fotograferer fossefall, bekker, elver og hav i bevegelse, vil vannet få et fløyelsaktig utseende og bildet får et dynamisk uttrykk. Husk stativ eller annet stødig underlag når du fotograferer med lang lukkertid.
Utnytt været
Heller enn å la været diktere når du kan eller ikke kan fotografere, bør du bruke det været som er til sin fordel. Regner det, eller bygger opp til storm, så bruk de dramatiske skyene til å skape bilder fulle av drama og spenning.
I sterkt solskinn kan du bruke de sterke skyggene til å skape bilder fulle av kontraster. Overskyet vær gir bilder som er jevnt belyst, mens tåke skaper et mystisk slør over landskapet. Kort sagt, kom deg ut i all slags vær og ta kontroll over bildene dine!
Se opp!
Himmelen er et av de aller mest undervurderte elementene i landskapsbilder. Den kan være så uendelig mer enn bare en blå eller grå flate i øvre del av bildet, om man bare tar seg tid til å løfte blikket og se opp! En regntung himmel full av mørkegrå skyer gir bildet en følelse av dramatikk, mens lette hvite skyer gir en levende bakgrunn.
Tykke Cumulus-skyer setter fantasien i sving, mens solnedgangens rød-oransje praktskyer er en riktig opplevelse for både øyne og sanser. Ingen skyer er like, og gir dermed en ubegrenset mengde spennende motiver. En flott himmel får den oppmerksomheten den fortjener ved at horisonten plasseres i nedre del av bildet.
Perspektiv og vinkel
La ikke alle formaninger om rette horisonter skremme deg, landskapsfotografi er ypperlig for eksperimentering med vinkler og perspektiver. Kom deg opp på en fjelltopp, eller i et helikopter og fotografer ned, legg deg ned på bakken og fotografer opp på landskapet over deg. Snu og vri på kameraet til du finner et motiv som ikke bare er flott, men også spennende.
Kort sagt, ikke vær redd for å se verden fra en uvant og annerledes vinkel!
Denne saken er hentet fra fotonettstedet Fotopia.
onsdag 20. juni 2012
Bli med på KURS!
Elite Foto lanserte nå i juni egne fotokurs og fotobokkurs. Dette er for å ha et bredt tilbud til dere som ønsker å lære mer om foto.
Vi har også tilgjengelig kamerakurs med Canon og Samsung, men dette er kurs som går spesifikt på bruk av kameraet fra Canon eller Samsung NX.
Fotokurs
Har du lyst til å lære mer om hvordan du kan ta bedre bilder med ditt speilrefleks, uansett type, så er Elite Fotos Fotokurs kurset for deg. Dette er et grunnleggende kurs der man går igjennom grunnleggende fototeknikk og begreper. Blender og lukkertid er begreper du kommer til å lære.
Du vil også få tips på komposisjon av bildet og litt om bildebehandling.
Fotobokkurs
Har du lyst til å lage slike fine fotobøker som du kan legge fram på et bord eller sette pent i bokhylla? Det er det mange som gjør og ikke minst mange som ønsker å gjøre. Siden at slike fotobøker lages i ferdige program, så er det mange som føler at det å lage fotobøker er en barriere. Elite Foto tilbyr nå fotobokkurs, der du kan lære hvordan du enkelt og fint setter sammen en fotobok. Du kommer garantert til å bli inspirert!
Sjekk ut vår nye fotobokserie, Fujifilm Fotobok Brilliant, der sidene i boken er av ekte fotopapir. http://www.elitefoto.no/sections/pages/showpage.php?id=954
Ta kontakt med din nærmeste Elite Foto butikk og sikre deg en plass på høstens kurs. Du blir garantert fornøyd!
tirsdag 12. juni 2012
Tips til sommerfotografering
Lær deg hvordan du skal møte utfordringen fra sola og få gode motlysbilder. Skrevet av Bjørn Moholt.
Sommer er høylysets tid. Sola skinner ofte fra klar himmel, og den reflekteres gjerne i ulike flater, som sjø, husfasader og vinduer. For den fotograferende er dette en utfordring som kan møtes på ulike måter.
Fra tidlig på dagen til et stykke ut på ettermiddagen er sola på det mest intense. Da «vasker den ut» fargene, og skaper gjerne uheldige skygger, særlig hvis du skal fotografere mennesker. Men sola kan også bidra til å skape spennende effekter.
En spennende og utfordrende tilnærming er å slippe sola inn bak ovenifra eller bakfra, og plassere objektene enten i silhuett, eller komponere i et slags blandingslys. Fargepaletten blir ofte svært begrenset, men her åpner det seg muligheter i etterbehandlingen som gjør at du kan dra opp for eksempel varmetonen ekstra for effekt.
På eksemplene her er fargetonen fremhevet, noe som i disse tilfellene skaper en tiltalende varme.
Det er flere måter å omgå problemet med hardt lys på. For portretter kan du velge å bruke blits, for å lette opp skygger i detaljene og legge på et bløtere lys. Du kan også bruke en reflektor (gullfarget) som gjør noe av det samme, men som da ikke blir fullt så markert.
Et annet alternativ er å trekke inn i skyggene, og konsentrere deg om hva som skjer der. Under parasollen til en gateselger, markisen på en restaurant, eller i skyggen av en bro eller skyskraper. Mulighetene her er faktisk langt flere enn det man skulle tro. Med dagens moderne kameraer er det også mulig å skru opp følsomheten på bildebrikken uten særlig problemer hvis det blir for mørkt. Dermed har du i tillegg større slingringsmonn på innendørs markeder, museer eller andre spennende steder der folk ferdes.
http://www.reiserogferie.no/article3177361.ece
Bildet av damene på stranda i Mykonos er tatt et stykke utpå etternmiddagen, med lav sol bakfra. Foto: Bjørn Moholdt
Sommer er høylysets tid. Sola skinner ofte fra klar himmel, og den reflekteres gjerne i ulike flater, som sjø, husfasader og vinduer. For den fotograferende er dette en utfordring som kan møtes på ulike måter.
Fra tidlig på dagen til et stykke ut på ettermiddagen er sola på det mest intense. Da «vasker den ut» fargene, og skaper gjerne uheldige skygger, særlig hvis du skal fotografere mennesker. Men sola kan også bidra til å skape spennende effekter.
En spennende og utfordrende tilnærming er å slippe sola inn bak ovenifra eller bakfra, og plassere objektene enten i silhuett, eller komponere i et slags blandingslys. Fargepaletten blir ofte svært begrenset, men her åpner det seg muligheter i etterbehandlingen som gjør at du kan dra opp for eksempel varmetonen ekstra for effekt.
På eksemplene her er fargetonen fremhevet, noe som i disse tilfellene skaper en tiltalende varme.
Det er flere måter å omgå problemet med hardt lys på. For portretter kan du velge å bruke blits, for å lette opp skygger i detaljene og legge på et bløtere lys. Du kan også bruke en reflektor (gullfarget) som gjør noe av det samme, men som da ikke blir fullt så markert.
Et annet alternativ er å trekke inn i skyggene, og konsentrere deg om hva som skjer der. Under parasollen til en gateselger, markisen på en restaurant, eller i skyggen av en bro eller skyskraper. Mulighetene her er faktisk langt flere enn det man skulle tro. Med dagens moderne kameraer er det også mulig å skru opp følsomheten på bildebrikken uten særlig problemer hvis det blir for mørkt. Dermed har du i tillegg større slingringsmonn på innendørs markeder, museer eller andre spennende steder der folk ferdes.
http://www.reiserogferie.no/article3177361.ece
mandag 4. juni 2012
Reisetips: Hvis du skal til Dubai
Har du tenkt deg en tur til Dubai i nær fremtid? Her er noen bilder og tips om å besøke Deira, som er en gammel bydel i Dubai. Skrevet og fotografert av vår blogger Fredrik Knoph.
Etter nesten tre uker i Dubai var det nå på høy tid å ta med kamera ut på jakt etter gode motiver. Jeg bestemte meg for å dra til Deira som er en eldre bydel av Dubai.
Skrevet av Fredrik Knoph
Etter nesten tre uker i Dubai var det nå på høy tid å ta med kamera ut på jakt etter gode motiver. Jeg bestemte meg for å dra til Deira som er en eldre bydel av Dubai.
Jeg tok en drosje fra hotellet til Bur Dubai Abra Station. Abra er en type båt som krysser Dubai Creek hele tiden. Man går ombord, betaler 1 Dihram (ca. 1,60 norske kroner), og båten går så snart den er full. Overfarten tar omtrent 5 minutter, og det er en hel flåte av Abra-er i drift.
Båten er et billig og interessant fremkomstmiddel, og den blir brukt av både turister og fastboende.
Når man kommer i land på nordsiden av elven er det kort vei til kryddermarkedet. Dette stedet er en opplevelse både for øyne og nese! Innpåslitne selgere kan være en plage for en sindig nordmann, men man lærer seg fort til å ignorere dem. Skjønt om man vil ha det litt moro så er det bare å si at man er fra Norge så begynner de å ramse opp de norske glosene de har pugget! "God dag, god dag. Hvordan har du det?".
Ikke langt fra kryddermarkedet ligger Dubais eldste skole: Al-Ahmadiya School. Ikke akkurat den største turistattraksjonen i Dubai, men verdt en titt om man er i området.
Så var det tid for å ta turen gjennom et av de stedene som Dubai er aller mest kjent for: Deira Gold Souq. Her ligger gullsmedene på rekke og rad, og dem som har greie på det sier at prisene er lave og utvalget høyt. Gullpriser er jeg ikke oppdatert på, men at utvalget er enormt er det ingen tvil om.
I sidegatene fra gullmarkedet finner man ymse andre utsalgssteder, og tekstiler i alle farger og fasonger er utbredt.
Jeg så ikke noe termometer underveis, men basert på erfaringer fra de siste ukene så tipper jeg temperaturen lå på omtrent 40 grader. For en nordmann begynner dette å bli litt drøyt, men selv fastboende må ta seg en pust i bakken.
Etter en spennende spasertur gjennom et par markeder var det på tide å dra hjemover. Jeg kunne også fått med meg både parfyme- og juggelmarked, men på dette tidspunktet var jeg mer klar for å sikre væskebalansen i hotellets Beach Bar. Deiras mange markeder er absolutt verdt et besøk, og jeg regner med det blir flere turer hit etterhvert.
Skrevet av Fredrik Knoph
Objektivguide:Vidvinkel-Zoom
I dette tredje innlegget i objektivguiden min har jeg kommet til det som nok er mitt favoritt-objektiv: Vidvinkel-zoom. Som nevnt i forrige innlegg så vil de fleste som kjøper et kamera med en standard-zoom for se begrensningen på hvor mye de kan zoome inn, og derfor gå til innkjøp av en tele-zoom. Men min (kontroversielle?) påstand er at når man begynner å ta fotografering seriøst så legger man fra seg tele-objektivet og går til anskaffelse av et vidvinkelobjektiv. Dette er selvsagt satt på spissen, men en vidvinkel-zoom har en naturlig plass i enhver fotobag.
Så om du nå har kjøpt inn en vidvinkel-zoom, en standard-zoom og en tele-zoom, og dermed dekket alle brennvidder fra 10mm til 300mm, trenger du da noe mer? Ja, faktisk! Den neste begrensningen du vil se i objektivene dine er blenderen - selv den største blenderen du kan stille inn er ikke spesielt stor. Da kan det være greit å ha et objektiv med fast brennvidde, og slike skal jeg beskrive i neste objektivguide.
Skrevet av Fredrik Knoph (http://knoph.blogspot.no/)
En vidvinkel-zoom har et brennviddeområde på typisk 10-20mm eller 12-24mm, og prisen starter på drøye 3000 kroner. Både Nikon og Canon lager slike objektiver, men du kan også kjøpe fra andre produsenter som for eksempel Sigma.
Om du kjøper en vidvinkel-zoom, setter den på kameraet ditt, og tar bilder som du pleier så blir du neppe overveldet av resultatet. Vidvinkelen gjør at alt blir mindre, og du kan fort ende opp med uinteressante bilder. Hemmeligheten bak "riktig" bruk av en slikt objektiv er å finne noe interessant du kan bruke som forgrunn, og så gå tett innpå dette. Og når du føler du er tett innpå så gå enda litt nærmere. Sett fokuspunktet på forgrunnen og velg gjerne en blender på f/11 eller f/16 for å få mest mulig i fokus. Det kan også være effektivt å ha kamera nær bakken når du tar bildene.
I dette bildet valgte jeg bakhjulet på bilen som forgrunn, og fokuserte på dette.
Her er det klokken som er brukt som forgrunn. Denne fant jeg et annet sted i det forfalne bygget, men jeg ante potensialet til den og prøvde å finne en bakgrunn der jeg kunne bruke klokken som forgrunn.
I de to neste bildene er det ikke en ting som blir brukt som forgrunn, men teksturen i fjellet og i sanden. Når du tar et slikt bilde så fokuser ca. en tredjedel inn i bildet, og bruke en liten blender. Da får du mest mulig i fokus.
Når du tar bilder, uansett hvilket objektiv du bruker, så kan du gjøre motivet ditt mer interessant ved å se det fra uvante vinkler. I bildet under har jeg prøvd på dette, men også brukt tipsene jeg har gitt over. Her er blomstene brukt som forgrunn, kamera holdt helt nede ved bakken, og blender f/22 ble brukt både for å få god dybdeskarphet og for å få stjerne-effekten av solen.
Så om du nå har kjøpt inn en vidvinkel-zoom, en standard-zoom og en tele-zoom, og dermed dekket alle brennvidder fra 10mm til 300mm, trenger du da noe mer? Ja, faktisk! Den neste begrensningen du vil se i objektivene dine er blenderen - selv den største blenderen du kan stille inn er ikke spesielt stor. Da kan det være greit å ha et objektiv med fast brennvidde, og slike skal jeg beskrive i neste objektivguide.
Skrevet av Fredrik Knoph (http://knoph.blogspot.no/)
Etiketter:
bilde,
Bilder,
blender,
objektiver,
tele-zoom,
teleobjektiv,
zoom
Abonner på:
Innlegg (Atom)