12 tips til gode landskapsbilder

Ferie er høytid for bildetaking og mange av oss tar mye bilder av de fantastiske stedene vi besøker, enten det er i Norge eller i utlandet. For at du skal ta enda bedre bilder i år, så får du her noen tips på veien:)
God fotografering!

Landskapsbilder er en favoritt for de fleste med kamera mellom hender, men med noen enkle grep kan du gjøre et vakkert landskapsbilde til noe mye mer.

Husk forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn
Et godt landskapsbilde består gjerne av tre elementer: forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Er alle disse til stede vil landskapsbildet få mer dybde, og inneha mer interesse for betrakteren. Det klassiske landskapsbildet som benytter alle tre elementene, er bildet der vannet er plassert i forgrunnen, trær eller fjell i mellomgrunnen og himmelen i bakgrunnen. Men det finnes langt flere muligheter enn det.
Forgrunnen er ofte betrakterens første møte med bildet, og bør utnyttes til fulle. Den kan brukes til å plassere elementer som steiner eller lignende, eller ting som leder betrakteren innover i bildet.
Mellomgrunnen er den som oftest blir glemt, men i landskapsbilder er den nærmest essensiell for å unngå at bildet blir flatt. Her hviler ofte øyet, og dette er derfor et godt sted å plassere bildets hovedmotiv.
Bakgrunnen er viktig i alle bilder, og landskapsbilder er intet unntak. Det er her bildet ender, og fotografen må derfor sørge for en passende slutt, som ikke tar for mye eller for lite oppmerksomhet, alt ettersom hva som passer bildet best. I landskapsbilder vil bakgrunnen imidlertid ofte være himmelen.


Horisonten
Horisonten er et viktig element i de aller fleste landskapsbilder. Den har betydning for bildets balanse og kan være med å avgjøre hvor bildets fokus ligger. Som en regel bør horisonten være rett og ikke plassert i midten av bildet.
Et godt utgangspunkt for hvor i bildet horisonten bør plasseres er det gyldne snitt eller tredelingsregelen. Plasserer du horisonten i øverste del av bildet, vil bildets fokus ligge på bakken, plasserer du den i nederste del av bildet, vil fokus ligge på himmelen. Men husk, dette er bare regler, og i fotografi er regler ofte til for å brytes!

Foto: Konrad Lew

Dybdeskarphet
Det klassiske landskapsbildet er ofte knivskarpt hele veien fra forgrunn til bakgrunn, slik at alle detaljer er synlige. Landskapsbilder dekker ofte store områder, og for å få alt i fokus bør man ta i bruk liten blenderåpning. Jo mindre åpningen er (høyere tall), desto mer av bildet kommer i fokus.
Når det er sagt, er det ingenting i veien med å eksperimentere med blenderåpningen og skape landskapsbilder der bare deler av bildet er i fokus. Her gjelder det å prøve seg frem.

Tid på døgnet
Lyset utendørs er i konstant endring gjennom et helt døgn, alle med hver sine kvaliteter. Noen lystyper er mer egnet for fotografering enn andre. Lyset rett før og etter soloppgang, og rett før og etter solnedgang, kalles den gyldne timen. Dette lyset gir landskapet et mykt og varmt uttrykk.
Ved solnedgang og soloppgang bades landskapet i sterke varme farger som gir bildene en helt spesiell glød. Midt på dagen er lyset enten skarpt med mye skygger, dersom det er sollys, eller flatt og grått, dersom det er overskyet.
Om natten er det lite lys å oppdrive om man fotograferer langt vekk fra sivilasjonen, men er det måneskinn og stjerneklart, vil dette gi et mykt blått lys. Her vil stativ og lang lukkertid være nødvendig for å få resultater.

Foto: Ian Serjeant

Komposisjon
En god komposisjon er minst like essensielt når man skaper landskapsbilder som når man skaper andre typer bilder. En god komposisjon er en som gjør at bildet er balansert og behagelig for øyet å se på. Det finnes flere komposisjonsregler som kan være nyttige å kunne, deriblant det gyldne snitt og tredelingsregelen.
Imidlertid er det med komposisjonsregler som med de fleste andre regler innen foto, lær dem, bruk dem og bryt dem.


Se etter linjer
Naturen er full av linjer, som bare venter på å gjøre nytte for seg i bilder. Linjer kan nemlig skape mange effekter og er en fin måte å fange betrakterens interesse på. Se etter linjer som leder betrakteren inn i bildet, som buktende stier eller elver, men pass deg for linjene som leder dem ut igjen av bildet.
Bruk horisontale linjer til å uttrykke ro og stabilitet, diagonale til å uttrykke dynamikk, og vertikale linjer til å uttrykke styrke eller vekst.

Foto: Shaun Lowe

Snu kameraet
Horisontalt, eller liggende format, kalles også landskapsformat. Og det ikke uten grunn. De fleste tyr automatisk til liggende format når de fotograferer landskap.
Men det er absolutt ingen grunn til at det skal være sånn. Fotograferer du landskap med stående format, bryter du ut av vant mønster og skaper bilder som kan uttrykke spenning og dramatikk.



Inkluder noe av interesse
Et pent landskap er kanskje fint å se på, men det betyr ikke at det skaper gode bilder. Inkluder derfor et fokuspunkt i bildet, et motiv som skaper interesse og som betrakteren kan hvile øynene på. Slik unngår du at landskapet virker tomt og bildet uferdig.
Ting som kan skape interesse kan være steiner, trær, mennesker, bygninger eller andre elementer som gjerne befinner seg i landskapet. Slike objekter kan også bidra til å formidle skala, slik at betrakteren får en følelse av hvor stort landskapet faktisk er.

Foto: Robert Szajkowski

Bruk tid
Lang lukkertid er spesielt flott ved fotografering av motiver som beveger på seg, slik som vann eller vind. Bruker du lang eksponeringstid når du fotograferer fossefall, bekker, elver og hav i bevegelse, vil vannet få et fløyelsaktig utseende og bildet får et dynamisk uttrykk. Husk stativ eller annet stødig underlag når du fotograferer med lang lukkertid.

Utnytt været
Heller enn å la været diktere når du kan eller ikke kan fotografere, bør du bruke det været som er til sin fordel. Regner det, eller bygger opp til storm, så bruk de dramatiske skyene til å skape bilder fulle av drama og spenning.
I sterkt solskinn kan du bruke de sterke skyggene til å skape bilder fulle av kontraster. Overskyet vær gir bilder som er jevnt belyst, mens tåke skaper et mystisk slør over landskapet. Kort sagt, kom deg ut i all slags vær og ta kontroll over bildene dine!

Foto: Alexander Hafemann

Se opp!
Himmelen er et av de aller mest undervurderte elementene i landskapsbilder. Den kan være så uendelig mer enn bare en blå eller grå flate i øvre del av bildet, om man bare tar seg tid til å løfte blikket og se opp! En regntung himmel full av mørkegrå skyer gir bildet en følelse av dramatikk, mens lette hvite skyer gir en levende bakgrunn.
Tykke Cumulus-skyer setter fantasien i sving, mens solnedgangens rød-oransje praktskyer er en riktig opplevelse for både øyne og sanser. Ingen skyer er like, og gir dermed en ubegrenset mengde spennende motiver. En flott himmel får den oppmerksomheten den fortjener ved at horisonten plasseres i nedre del av bildet.

Perspektiv og vinkel
La ikke alle formaninger om rette horisonter skremme deg, landskapsfotografi er ypperlig for eksperimentering med vinkler og perspektiver. Kom deg opp på en fjelltopp, eller i et helikopter og fotografer ned, legg deg ned på bakken og fotografer opp på landskapet over deg. Snu og vri på kameraet til du finner et motiv som ikke bare er flott, men også spennende.
Kort sagt, ikke vær redd for å se verden fra en uvant og annerledes vinkel!


Denne saken er hentet fra fotonettstedet Fotopia.

Objektiv guide: Tele-zoom

De fleste som kjøper et nytt speilreflekskamera oppdager fort at objektivet som de fikk med har en veldig begrenset mulighet til å zoome inn på ting langt borte, og den første oppgraderingen blir derfor ofte en tele-zoom. Typisk brennvidde for et slikt objektiv er 70-300mm. Prisen for et slikt objektiv begynner på ca. 1000 kroner, og vil du ha det beste så koster det omkring 4000 kroner.

Når man tar i bruk et slikt objektiv så er det veldig typisk at man bruker det stort sett på 300mm, altså zoomet inn så mye som mulig. Det er jo derfor man har kjøpt objektivet! Når man bruker denne brennvidden er det et par ting man må huske på:

• Blenderen varierer med brennvidden, og du har den minste blenderen på 300mm. Det vil si at jo mer du zoomer inn, jo mindre lys slipper inn gjennom objektivet, og jo lenger lukkertid får du.
• Om du noen gang har brukt en kikkert så har du nok oppdaget hvor vanskelig det er å holde den helt i ro når du ser gjennom den. Dette fenomenet er det samme med et teleobjektiv - jo større brennvidde du har jo mer ømfintlig blir det for bevegelser. En enkel måte å kompensere for dette på er å bruke en rask lukker, og tommelfingerregelen sier at du skal bruke det inverse av brennvidden. Altså om du har en brennvidde på 300mm så bør du bruke minst 1/300s lukker.

Etter å ha tatt bilder en stund så er det mange som ser at normal-zoomens videste brennvidde på 18mm er veldig begrensende, og en vidvinkel-zoom er derfor naturlig som objektiv nummer tre. Dette er også et av mine favorittobjektiver, og du skal få vite mer om det i neste objektivguide her på bloggen.

Et teleobjektiv er utmerket til å plukke ut detaljer med. De fleste vil bruke et vidvinkelobjektiv for å ta landsskapsbilder, men prøv også å plukke ut detaljer i landskapet med en tele. Og tar du en rundtur i byen så er det et stort utvalg av detaljer som du kan isolere med et slikt objektiv - bygninger, folk, dyr, trær, biler, båter, osv.

Et slikt objektiv er også bra for å ta portretter. Zoom til ca. 150-200mm og beveg deg så frem eller tilbake til du får det utsnittet du vil. Zoomen tvinger deg til å stå et stykke fra personen du tar bilde av, og dette medfører at proporsjonene i ansiktet blir pene. Bruker du en vidvinkel til å ta et portrett kan du ende opp med en stor nese og små ører, og det er nok ikke modellen din særlig fornøyd med!

Skrevet av: Fredrik Knoph; http://knoph.blogspot.com

Ta bilder på en annen måte

Når det gjelder hva man kan ha som motiv for å ta fine bilder så er det kun fantasien som setter grenser. I dette innlegget skal jeg vise hvordan olje, vann og en spraglete skjorte kan bli til et bilde som er verdt å henge på veggen.

Utstyr

• Kamera
• Stativ
• Makro-objektiv
• Glassfat
• Vann
• Olje
• Fargerik bakgrunn

Oppsett

Finn frem to stoler, og plasser glassformen oppå dem som vist på bildet. Pass på at formen ikke faller mellom de to stolene. (Greit... Det var en dårlig vits.) Så fyller du litt vann i formen og heller litt matolje oppi. Oljen vil legge seg i "bobler" oppå vannet, og det er nettopp dette vi skal ta bilde av. Under glassformen legger du noe fargerikt. Jeg brukte en skjorte, men om du ikke har like dårlig klessmak som meg kan du bruke et ukeblad, en cd (Santana gjør seg bra!) eller egentlig hva som helst. Jeg har et stativ som gjør at jeg kan orientere kameraet mitt vertikalt, og dette er en stor fordel her. Stativet gjør at bildene blir helt skarpe, men om du ikke har det kan du holde kameraet på vanlig måte. Jeg brukte også et makro-objektiv, men et annet objektiv kan også brukes.

Innstillinger på kamera

Sett kamera på blenderprioritet (A eller Av) og sett blenderen til f/8. Det er typisk på denne blenderen at objektivet yter sitt beste, og det gir en passe dybdeskarphet for et slikt bilde. Jeg undereksponerte bildene med 2/3 trinn for å få fargene jeg ville ha. Jeg brukte også en snorutløser for å unngå vibrasjoner i kameraet. Sett ISO til den laveste innstillingen du kan for å få best mulig bildekvalitet. Det er best å fokusere manuelt for å sikre at fokus er på oljen og ikke bakgrunnen, og har du Live View på kameraet er dette en enkel jobb. Så er det bare å knipse i vei!

Feil jeg gjorde

For å få variasjon i bildene tok jeg en skje og rørte litt rundt i oljen, og så tok jeg bilder. Dette ga meg to problemer:

• Det var overskyet ute så jeg fikk en lukkertid på ca 1/15 sekund. Dette var ikke nok til å fryse bevegelsen til oljen og resulterte i mange uskarpe bilder.
• Når jeg rørte i formen kom skjeen borti bunnen og førte til skjemmende striper (se bildet under)

Begge disse feilene var vanskelig å se på skjermen på kameraet så jeg så dem ikke før jeg fikk bildene opp på skjermen på pc-en. Og da var alt pakket sammen... Jeg håper ihvertfall at du ikke gjør de samme feilene når du prøver dette!

Artikkelen er skrevet av vår blogger Fredrik Knoph

Ta bilde i fart

Dette er et tema som gir store rom for kreativitet, men som ihuga syklist så bestemte jeg meg for å inkludere sykkelen. Bildet jeg så for meg var veldig likt det endelige resultatet, og jeg tenkte å gi en kort beskrivelse av hvordan du kan ta et slikt bilde.

Her er resultatet:


Utstyret jeg brukte var:

• Nikon D300 kamera
• Sigma 10-20mm objektiv (satt til 10mm)
• Nikon SB-800 blits
• Fjernutløser

Den største jobben var å rigge til kameraet. Det første jeg gjorde var å korte inn reimen på kameraet slik at det ble hengende høyt oppe på magen/brystet (a la en tysk turist). Deretter festet jeg et belte rundt brystet og reimen, slik at kameraet holdt seg inntil kroppen. En trådløs utløser ble koblet til, og senderen plassert mellom tennene.

Etter at alt dette var gjort viste deg seg vanskelig å gjøre innstillinger på kameraet, så om du skal prøve så gjør det først! Sett kameraet på lukkerprioritet (S på Nikon, Tv på Canon) og velg en lukkertid på 1/15 sekund.

Så er det bare å sykle avgårde, og bite i utløseren for å ta bilde!

Men hva om du ikke har alt dette utstyret? Heldigvis finnes det løsninger.

• En ekstern blits er ikke absolutt nødvendig - du kan bruke den som spretter opp på kameraet
• Om du ikke har fjernutløser så kan du bruke selvutløser, men det blir litt tungvindt
• Har du ikke et vidvinkelobjektiv så bruk det videste du har

Lykke til!
Skrevet av Fredrik Knoph