En av de store fordelene med et speilreflekskamera i forhold til et kompaktkamera er muligheten for å bytte ut objektivet. På denne måten kan du tilpasse kameraet til de bildene du skal ta. Utvalget av objektiver er enormt, og det kan være vanskelig å orientere seg og finne ut hva man trenger. I en serie innlegg har jeg derfor tenkt å ta for meg ulike objektivtyper og forklare bruksområdene til dem. Først ut er standard-zoomen.
Om du kjøper et nytt kamera så er det stor sannsynlighet for at det følger
med en standard-zoom. Dette objektivet har typisk et brennvidde-område på
18-55mm, men det kan variere litt fra disse tallene. Blenderen er typisk
f/3.5-5.6. Disse tallene er de samme uansett om du bruker Nikon, Canon eller
andre merker. Du kan få disse objektivene både med og uten vibrasjonsreduksjon
(VR på Nikon, IS på Canon) og jeg mener det er verdt å betale litt ekstra for
denne nyttige funksjonen.
En standard-zoom har mange fordeler som gjør at det passer bra som det
første objektivet man har. Først og fremst er det billig, og om du er nybegynner
innen foto så er dette et stort pluss. Å kjøpe et nytt kamera, og samtidig et
kostbart objektiv, kan bli for dyrt for en som ønsker å prøve ut om foto er noe
gøy. En annen stor fordel er størrelsen og vekten - noen objektiver kan bli
plagsomt store og tunge, men en standard-zoom er omtrent så liten og lett som du
får det.
Brennvidde-området fra 18 til 55 millimeter er anvendelig for mange formål.
18mm gir deg en fin vidvinkel når du skal fange inn det fantastiske landskapet
du har foran deg, eller når du skal ta bilder innendørs og veggene gjør at du må
stå tett på motivet. 55mm passer bra når du skal ta portretter, og ellers når du
vil fylle søkeren med noe som er et stykke borte.
Som sagt er en standard-zoom grei for en som akkurat har begynt med foto,
men man vil fort oppdage begrensningene til objektivet. De fleste vil fort ønske
at de kunne zoome mer inn på motiver, og en tele-zoom er derfor det objektivet
de fleste kjøper som første oppgradering. Det objektivet tar jeg for meg i neste
innlegg i denne serien.
Skrevet av Fredrik Knoph (http://knoph.blogspot.com)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar